Hvis du er helt ny i vinverdenen kan det fort hende du finner det store volumet av vinvarianter overveldende. Blant de bokstavelig talt tusenvis av viner der ute – hvordan finner du ut hva som er hva? Og hvordan velger du en god vin å prøve for første gang?
I denne Vintroduksjonen skal vi gi deg en grunnleggende oversikt over de 4 forskjellige vintypene vi i Veien til vin har fokus på, så neste gang du er på Vinmonopolet vil du kanskje ha litt mer oversikt. La oss starte med det grunnleggende;
Back to basics
For det første, hva er vin? Enkelt sagt er vin den gjærede saften av en vindrue. En vindrue er langt forskjellig fra den du finner i matbutikken: den er liten, søt, tykkhudet og inneholder mange frø.
Vin er laget av to typer druer: hvite druer (som faktisk er grønnfargede) og svarte druer (som faktisk er rødfargede). Innenfor disse typen druer er det hundrevis av varianter som brukes til å lage tusenvis av vinvarianter og blandinger.
Mange andre faktorer påvirker også vinens karakter: som vinregionen, tanniner, sødme, syre, kropp og smaker, men det skal vi komme tilbake til. La oss i stedet holde det enkelt og ta en titt på de fire hovedtypene vi har fokus på i Veien til Vin:
01. Røde viner
Røde viner er laget av blå druer gjæret med drueskallene (som er der den røde fargen på vinen kommer fra), frø og stilker. Rødvin inneholder masse tanniner, noe som forårsaker den bitre, tørre smaken i munnen etter at du har tatt en slurk.
For nybegynnere: Sjekk ut Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir, Zinfandel, Chianti, Beaujolais
Med mat: Kombiner rødvin med solide retter som inneholder rødt kjøtt, som BBQ-ribbe, burgere og biff, pasta og pizza.
Vårt tips: Det er best å drikke rødvin ved, eller litt under, romtemperatur. Dette er fordi hvis du kjøler rødvin, blir tanninene den inneholder bitre.
02. Hvite viner
Hvitviner lages av både hvite druer og blå druer. Mens rødviner gjæres med drueskall, gjøres det ikke med hvitviner. I stedet skrelles druene så kun den klare druesaften brukes. Hvitvin har få tanniner; dens sure natur er det som lager dens friske, skarpe og syrlige smaker.
For nybegynnere: Sjekk ut Chardonnay, Sauvignon Blanc, Pinot Grigio, Riesling
Med mat: Hvitvin passer best til lettere retter, som fjærfe, fisk og annen sjømat, karriretter, taco, ost, salat, popcorn og chips.
Vårt tips: Avkjøl hvitvin før du drikker for å få frem smakene.
03. Roséviner
Rosé er en vin kjent for sin rødme eller rosa farge. Denne vakre fargen skapes når saften fra sorte druer gjæres med skallet i en veldig kort periode, fra noen timer til noen dager til saften får farge. Som hvitvin er den også lav i tanniner, selv om noen roséer er tørre. Rosé er en populær publikumsbehager, spesielt for sommerfester, og et godt valg som startvin på grunn av sin lette, søte smak.
Med mat: Rosé passer godt til lette retter og snacks, inkludert fjærfe, fisk, frukt, chips og salsa, og ost.
Godt å vite: En vanlig misforståelse om rosé er at den lages ved å blande røde og hvite viner, men denne praksisen er faktisk et stort nei-nei i vinverdenen!
04. Musserende viner
Musserende viner er kullsyreholdige viner, derav kallenavnet «sprudlende.» Musserende viner er laget av blå og hvite druer, og karbondioksid er et naturlig forekommende biprodukt av gjæring. Den mest kjente musserende vinen er champagne, som ofte brukes i feiringer som nyttår og bryllup.
Med mat: Lett mat, som myke oster, sjømat, inkludert røkt laks og reker, salat, frisk frukt og popcorn.
Vårt tips: Har du noen gang lurt på hvorfor champagne alltid serveres i høye, slanke glass? Det er fordi disse glasstypene hjelper til med å holde temperaturen og boblene med musserende vin.
Godt å vite: Musserende viner er oppkalt etter regionen der de produseres, for eksempel provinsen Champagne i Frankrike.
